fredag 25. mars 2011

Bruk av avløserbiler!

En avløserbil eller såkalt pikettbil, hva er det? Jo, i sin visdom har de som tilrettela for anbud hatt tanker om bruk av avløserbiler i tiden på døgnet da det er mest trykk i trafikken, og bussene er mest forsinket, nemlig mellom kl.1430 til 1630 på ettermiddagen. Det vil i praksis si at hvis en sjåfør skal gå på et kveldsskift som starter i denne tiden, kan ikke starte i sentrum, men på endeholdeplass. Med andre ord, ingen avløsning på vogna i nevnte tidsrom i sentrum. Tanken er da at det er lettere å holde avgangstid fra sentrum. For vårt vedkommende som allerede har vunnet et anbud,og dermed pålagt bruk av en pikettbil, er at vi må bruke inntil 5 slike pikettbiler pluss et par busser for å kjøre i ettermiddagsrush opp til endeholdeplasser som feks.Lundåsen, Dragvoll, Flatåsen eller Romulslia for å løse av vedkommende sjåfør der. Han går jo da av vakt og er ferdig med sin arbeidsdag, og den nye mønstrer på sitt kveldsskift. Jaha,sier du, dette høres jo ålreit ut? Alt synes flott på papiret, men når vi går inn i denne materien, ser vi at dette krever en del ressurser som godt kunne vært brukt til andre formål. Alt for å spare inn ett minutt eller to i ståtid i byen når vi bytter sjåfør. Kunne man ikke gitt oss litt mer kjøretid til byen fra endeholdeplass, så hadde dette vært løst, men nei da. En sak er at ekstra biler må brukes til dette, med den kostnaden det medfører, noe annet er økt utslipp av klimagasser, et fy-ord som brukes om miljøutslipp, og som våre myndigheter vil redusere. En tredje virkning er den planmessige siden, med en rekke biler som må settes opp slik at alt fungerer. Rett mann til rett tid, med riktig avløserbil, og som må rekke tilbake til garasje i tide slik at neste mann kan hente ut bilen og rekke sin avløsning. Det er klart at en trafikkplanlegger godt kunne tenkt seg å slippe denne logistikken, for ikke å snakke om slitasje på biler og økt utslipp. Så gikk det rykter om at man skulle slippe dette fjakket for neste anbudspakker, men dengang ei! Enda mer bruk av pikettbiler, innkjøp og  ekstra kostnader med biler, og økt utslipp. Enda mer håravfall på overarbeidede trafikkplanleggere som jaggu har mer enn nok utfordringer fra før å forholde seg til. Nye signaler kommer som hastetiltak fra fylkeskommunen, med korte frister for gjennomføring. Linje 19 skal endre trase, heter det. En ny linje skal opprettes mellom Migo og Lade, der linja skal kjøres igjennom tunnellen Nordre Avlastingsveg (NAV) Det utredes muligheter for innkjøp av leddvogner som skal settes inn på linje 5. Blir sikkert knall det, på denne linja har vi lumske bakker på vinters tid så det holder. Tiltakene er sikkert godt ment, men alt til sin tid og rekkefølge. Nå kommer det litt hulter til bulter, tiltak skulle vært innført helst i går, i morgen er det for seint, og regnemaskiner og planleggingsverktøy går varm så blårøyken står rundt ørene. Men anbud og politiske kjepphester skal markedsføres for i høst er det valg, og nå skal det høstes stemmer, koste hva det koste vil!!

lørdag 19. mars 2011

Inngang bak!

Går det så mye raskere å gå inn bak?
Nå skal vi innføre Oslo-tilstander her i byen også, med inngang bak og kortlesere i midtdøra. Da går det så mye raskere å ekspedere hevdes det, og vi kan få stå-tida i den nye midtbyterminalen Prinsensgate ned til 45 sekunder før man kjører videre. For stå-tida i terminalen blir viktig for å sluse flest mulig vogner igjennom på et minimum av tid. Det blir jo mindre plass til vogner når vi skal komprimere all busstrafikken rundt Prinsenkrysset må vite, og ikke nok med det, skal de følge forslaget fra Rambøll-rapporten som politikerne bestilte må også trikkesporet legges inn i området.
Vil vi oppnå noen tidseffekt på å slippe inn folk bak? Man må huske på at det er flere momenter i dette som må vurderes. En ting er om denne byen kan beskrives som storby, der trafikken er så kolossal at man er nødt til å innføre inngang bak for å avvikle trafikken fort nok. Et annet moment er om ikke sjåføren er en ressurs som kan drive kontroll like effektivt som en hær med kontrollører som nødvendigvis må ansettes for å håndtere dette. Det er da vel ingen som tror at folk i Trondheim sniker mindre enn andre hvis de bare får sjansen? I Oslo løser de kontroll-spørsmålet med å bygge om en buss med dører på venstre side, som kjører kloss inntil bussen som skal kontrolleres, på høyre side. Dermed stormer flere kontrollører inni bussen og “raider” den andre vogna, tar alle under en kam, for så å bøtelegge hvis man finner snikere.  Oslofolk som har opplevd dette hevder at en slik kontroll oppleves svært ubehagelig. Og et moment er viktig her: Alle blir tatt under en kam, om du ikke har registrert T-kortet ditt korrekt i leseren foran eller bak, eller mistet billetten, hjelper ikke all verdens unnskyldninger.
Tror dere ikke vi sjåfører i Trondheim har erfaring med billettsystemet? Dette har hatt og fortsatt har store svakheter, enkelte ganger må vi holde på med restarting av maskiner, folk går forbi uten å se at kortet ikke virker, de forstår ikke systemet og vifter med kortet i hytt og gevær uten at registrering skjer. Så spør de sjåføren, eller får sjåføren til å ta kortet slik at de får hjelp. Går de inn bak, og får kluss med kortleseren der, må de ta seg framover mot sjåføren, for dermed å gå som kjerringa mot strømmen mot de som betaler til sjåføren med penger og er på vei bakover. Slikt vil ta tid, det skjønner alle. Virker kortleser slik den skal, går køa allerede i dag ganske radig inn i bussen uten stor stå-tid på holdeplassen. Med inngang bak vil de som kommer løpende i siste liten prøve å rekke bakdøra med de farer det medfører med sjanse til å havne under bakhjulene. Mer oversiktlig for sjåførene blir det i hvert fall ikke. Sjåførene har jo også et ansvar for sikkerhet i og rundt bussen, her kan mye gå galt.
Innfører man billettautomater i sentrum, samt mye raskere nettløsninger for betaling og betaling via SMS på mobil har man allerede oppnådd stor effekt. Fjerner man kontanter på bussen sparer man tid. Man slipper å ansette en hær av kontrollører, man slipper ekstra kostnader med installasjon av kortlesere bak, man oppnår en kortere ekspedisjonstid med de skisserte tiltak, og ikke minst, man oppnår en nødvendig kontakt med sjåføren om ting skulle skjære seg, noe som virkelig er kundevennlig! Sjåføren utfører jo kontroll allerede i dag med billetter og kort når alle går inn foran. Han vil kunne håndtere kort som ikke virker, spørsmål om rutetilbud, eller andre ting man lurer på, uten at publikum risikerer å bli bøtelagt for en banal misforståelse eller at man ikke fikk med seg at kortet ikke virket da man la det på kortleseren. Kollektivtrafikk skal være behagelig og attraktivt, og ikke minst en rask og trygg måte å forflytte seg på. Trondheim er ikke Tokyo eller Chicago, det er en middels liten by som slett ikke behøver denne omleggingen med inngang bak! Det man sparer kan fort bli oppspist av merkostnaden, og da forsvinner hensikten med en slik omlegging!